tirsdag 24. november 2015

Supermann gjør comeback med en viktig beskjed

Som nevnt tidligere har vinteren kommet til Drammen, så jeg gikk meg en tur i skogen, for det er absolutt ingenting som er så vakkert som en skog med nysnø. Jeg gikk i mine egne tanker og dagdrømte at jeg var en hvit skognisse som gjemte seg inne i de snøkledde buskene sånn at jeg så ut som en del av busken. Når folk gikk forbi på søndagsturen sin kunne jeg sprette frem fra busken og skremme vettet av dem, mihihi. Jeg vet ikke om jeg hadde fått dårlig karma på grunn av disse dagdrømmene eller om jeg var utsatt for en merkelig tilfeldighet for plutselig var det jeg som skvatt så vettet forsvant et lite øyeblikk. Grunnen til at jeg skvatt sånn var at det uten forvarsel kom en blåkledd mann løpende ut av...ut  av... ja, jeg vet faktisk ikke hva han kom løpende ut av. Det var som om han kom løpende ut av løse luften. Sånn her så han ut: 
   Da jeg fikk summet meg litt og vettet var på plass igjen så jeg at det var selveste Supermann jeg hadde møtt.
- Men herregud, Supermann! Det er unødvendig å skremme unge jenter som går alene i skogen på den måten, sa jeg strengt og rettet på hatten min.
- Hvordan vet du hva jeg heter? spurte Supermann.
Jeg skulle til å forklare han det idet jeg skjønte at det var en spøk fra hans side. Så da lo jeg litt isteden.
- Så hva gjør du her? Skal du redde meg fra noe?
- Jeg viser meg bare når det er fare på ferde, svare Supermann. - Men jeg kan ikke redde deg eller noen andre, det må dere gjøre selv.
- Hva skal vi redde oss selv fra da?
- Dere skal redde dere selv ved å redde naturen! svarte han og satte igang med en dans som jeg sjelden har sett maken til. Det var en nydelig dans som skulle vise kreftene i naturen og kampen mellom det gode (naturen) og det onde (oss miljøsvina). Tilslutt innså de onde at de var avhengige av de gode og at de ikke kunne leve uten. Så da ble de gode tilslutt de også og alle levde sammen i en harmonisk symbiose. Jeg ble så betatt av dansen at jeg klappet i hendene og var klar til å omfavne han så snart dansen var ferdig. Men idet jeg skulle til å gjøre det forsvant han, like plutselig som han kom.
Jeg løp hjemover med en god følelse i magen. Solen gikk ned bak Konnerudåsen og hele himmelen eksploderte i lilla og rosa farger. Det var  som om naturen feiret et eller annet.
Tenk så fint at Supermann han begynt å engasjere seg i miljøpolitikk. Da er det kanskje håp for planeten vår alikevel? 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar