torsdag 18. juni 2015

GuLLgress (Brennesle - for spesielt interesserte)

Her kommer endelig et innlegg som jeg har jobbet litt ekstra med. Hurra, tenker jeg. Å nei, tenker dere, så mye skrift! Men fortvil ikke. Temaet er spennende. I hvert fall for plantenerder. Denne gangen har jeg skrevet om en urt som vi ikke sår noe særlig av lenger. Mange prøver helst å unngå den faktisk. Folk flest luker den unna så fort den kommer opp. Det svir og klør lenge etter at den tilfeldigvis har strøket mot leggen din da du løp ned mot vannet for å bade en varm sommerdag. Kanskje det er derfor folk skyr den.
Jeg snakker selvfølgelig om brennesle, også kalt nesle.
Sannheten er at dette er en av våre mest verdifulle urter. Noen kaller den urten over alle urter, faktisk. Den har en lang historie som bruksplante, og ifølge Urtekilden vokser den over nesten hele verden, unntatt i de tropiske delene av Afrika, Sør-Afrika og polarområdene. I Norge finnes det to typer av brennesle: Stornesle (Urtica dioica) og Smånesle (Urtica urens).
Den blir jo, som dere sikkert alle vet, sett på som et ugress. Jeg har derfor alltid trodd at dette er en plante som vokser naturlig i norsk natur. Dette var helt til noen gjorde meg oppmerksom på at man kun finner brennesle i de områdene hvor det bor eller har bodd mennesker. Grunnen til det er at før i tiden var det helt vanlig å så brennesle i hagen sin for å bruke den til diverse. På 1600- og 1700-tallet fantes det digre brennesle-plantasjer i nesten hele Norge. Så denne brennende planten som vi kaller ugress er rett og slett rester fra en annen tid da den var svært nyttig for folk. Det er rart hvordan sånt kan forandre seg.
For eksempel har brenneslen vært en av Nordens viktigste tekstilplanter helt opp til vår tid. De lagde klær av den rett og slett. Stoffet skal visst kjennes ut som en slags blanding av linstoff og bomullsstoff. Høres ikke så verst ut spør du meg.
Brenneslen er også veldig mye brukt i matlagning. Da er det de unge skuddene vi ser om våren vi skal plukke og spise. Ifølge den fantastiske boken "Urtehagen på knatten" av Anne Marta Borgen finnes det ingen annen norsk vekst som er så rik på mineralsalter, fosfor, kalium, kisel, kalcium og jern. I tillegg skal den visst også være svært rik på både A- og C-vitaminer. Kanskje ikke så rart at innfødte kvinner i Nord-Amerika brukte denne urten når de var gravide for å styrke fosteret og for å gjøre fødselen lettere. Det er jo noe alle dere gravide damer der ute kan tenke på.   
Giften i brenneslen som gjør at vi "brenner" oss forsvinner både ved koking og tørking. Dette er jo selvfølgelig lurt å tenke på før man bruker den som mat. En dame jeg kjenner vet hvordan man gnir bladene i hendene på en spesiell måte, også brenner man seg ikke lenger på de. Hvordan hun får til det vet jeg ikke, så det er ikke noe jeg anbefaler å prøve hjemme.    
De fleste har nok hørt om brenneslesuppe, men den kan også brukes som te, vin, øl, i gryter, salater, i pesto og i humus og i mange andre retter (altså omtrent på samme måte som spinat). På bildet under ser dere en brennesle og sitron-kake. Det syns jeg var en veldig fin og kreativ måte å bruke planten på. Jeg har verken bakt kaken eller tatt bildet. For å se hvem som har gjort det og for å få oppskriften kan du trykke her.
Brennesle-te skal visst ha en masse helsebringende egenskaper. Hvis du drikker teen jevnlig skal den visst kunne redusere symptomer på allergi og astma. Noe som veldig mange sliter med i Norge. Dessuten skal planten ha kraftige blodrensende egenskaper. Ifølge boken "Medisinplanter i Norge" av Rolv Hjelmstad gjør den dette ved å løse opp slaggproduktene (hva nå det er???) fra stoffskiftet, og samtidig stimulerer den nyrene til å øke urinutskillingen. Ganske så stilig.
Men hvis jeg skal ramse opp alle de helsebringende effektene som brennesle har må jeg skrive fryktelig mye, for denne planten er visst bra for det meste. Så hvis dette er noe du er veldig interessert i kan du trykke her.
 Brenneslen skal også være svært bra for små og nyttige skapninger i hagen. Sommerfugl-larver elsker planten. Og hvis de ikke finner brennesle i hagen finner de fort noe annet, som for eksempel kålen som du dyrker. Dessuten trenger vi sommerfugler. De er som så mange andre, en truet art. Så ved å ha brennesle i hagen er du med på å styrke deres muligheter til å overleve.  
Marihøner legger eggene sine på brennesle.  Det er tydeligvis deres favorittplante å legge egg på. Ut av eggene kommer det bittesmå marihønelarver. De er kjøttetende og de elsker skadedyrene i hagen din. Også de voksene marihøner spiser lus og andre skadedyr så det kan faktisk være lurt å ha litt brennesle i hagen. Ikke spis alt selv! Hø, hø.

Og sist men absolutt ikke minst! Brennesle er full av nitrogen! Det er derfor helt utmerket å lage gjødsel av. Det du gjør er å plukke en masse brennesle.Putt det i en stor bøtte. Fyll deretter bøtten med vann og legg på et lokk. La det stå ute i sola i ca 2 uker og volla! Supergjødsel! Det skal visst stinke helt forferdelig-big-time, men det lukter ikke når man har det i jorda. Bland den ut med 1 del brenneslegjødsel og 10 deler vann også vanner du plantene dine. Kan brukes på alt i hagen.

Hvis det er noen som vet hvordan man lager garn av brennesle så vær så snill og fortell meg det. Jeg og noen venninner har akkurat startet en klubb som heter strikk og drikk. Det hadde vært kjempe gøy hvis vi kunne ha strikket hver våre brenneslekjoler for eksempel. Mjahaha. Noen ganger høres jeg ut som en parodi på meg selv. Men det er helt sant. Jeg vil virkelig strikke en brenneslekjole.   

Takk for oppmerksomheten.

Klem fra Kjersti      

1 kommentar:

  1. Fantastisk opplysende, nå må jeg ut og høste.. :)

    SvarSlett