onsdag 18. februar 2015

En hyllest til meitemarken

Jeg hadde ingen bilder av en meitemark så jeg tok med bildet som du ser over. Der minner jeg jo litt om en mark. Lang som en strek også står jeg i en slags gang.
Som liten fascinerte meitemarken meg. Det er kanskje ikke så rart. Når man er barn og leker ute kommer man over den ganske ofte. Man kan for eksempel finne den under en stein eller på asfalten når det har regnet. Da jeg gikk på barneskolen lagde jeg og en venninne en tegneserie som het Tim og Tom. Den handlet om to meitemarker som skulle redde verden. De gikk i samme klasse på markeskolen og Tim hadde en mor som var operasanger.
Nå har jeg blitt voksen og jobber som gartner. I dette yrket er meitemarken en skapning man også møter på relativt ofte. Jeg kan nesten ikke ta et spadetak i jorda uten å finne en slimete, liten krabat. Dette fikk meg til å fatte interesse for den på nytt og lese om den. Etter hvert har jeg blitt oppriktig glad i den. Også gjør den en utrolig viktig jobb. Det stemmer nok ikke at meitemarker kan redde verden alene sånn som i tegneserien om Tim og Tom, men jeg vil påstå at de definitivt kan være en del av det. De er nemlig mange steder helt avgjørende for jordhelsen. De er med på å legge til rette for at det vi alle trenger for å overleve skal klare seg best mulig, nemlig planter. 

Det de fleste har lært om meitemarker er at hvis man deler den i to så blir den til to meitemarker. For det første syns jeg dette er en ganske grotesk lærdom ettersom vi vet at den kan føle smerte. Det sier også mye om hvor lav status den har. Tenk på alle meitemarkene som har blitt delt i to fordi foreldre skal lære barna sine noe "spennende" om naturen. For det andre så stemmer det ikke. Hvis en meitemark mister noe av bakkroppen går begge delene inn i en slags dvaletilstand. Dette gjør den for å spare krefter og for at kroppen skal kunne reparere skadene. Det er bare den fremre delen som kan overleve hvis hjernen og en del andre organer ikke har blitt skadet. Da vokser det ut en kortere eller noe deformert hale som den kan bruke.          

Det første jeg oppdaget med marken etter at jeg ble gartner er at det er forskjell på de hjemme og de på hytta. Når jeg møtte på en mark i hagen hjemme var de alltid veldig slappe, tiltaksløse og små. Mens marken på hytta var helt annerledes. De var det fart på skal jeg fortelle deg. De skyndet seg hit og dit. Store var de også, og sterke. Jeg tenkte først at dette var fordi marken på hytta levde under mye bedre forhold enn den hjemme. Men så fikk jeg lære at grunnen mest sannsynlig er at de er to forskjellige arter. I Norge finnes det 19 ulike typer meitemark som har forskjellige oppgaver og levemåter. Så en mark er ikke bare en mark.

Som nevnt tidligere kan meitemarken føle smerte. De har altså et nervesystem og en hjerne. De har også sanseceller i huden som de kan registrere smak, lys, vibrasjon og lukt med. Og ja, meitemarken parrer seg med andre meitemarker selv om den er tvekjønnet. Den kan forflytte seg langt for å finne en partner eller et nytt sted å bo. Babymarkene er veldig små, men vokser fort. Hvor gamle de blir er veldig avhengig av  hvor tøffe forhold de lever under. Den eldste meitemarken som er funnet ute i naturen var 12 år gammel. I fangenskap har meitemarker blitt helt opp til 30 år gamle.

Har du forresten noen gang prøvd å dra en mark opp av jorda? Da vil du oppdage at den sitter fast. Dette er fordi langs hele kroppen har den åtte rader med korte børster som fungerer som klør. Den kan selv regulere hvor mye børstene skal stikke ut. Når du prøver å dra marken opp av jorda skyter den ut børstene sine som en forsvarsmekanisme og klorer seg fast i jorda. Marken har nemlig mange fiender. Den er viktig mat for mange arter i naturen som for eksempel; ulike fugler, grevling, padder, rotter og mennesker som bruker den som agn når de skal fiske ørret.

Meitemarken spiser planterester, husdyrgjødsel og jord. De tar med seg planterester fra overflaten og nedover i jorda. Da graver de lange underjordiske ganger som gir oksygen og levesteder for røtter og andre "jordboere". De grave seg så langt ned som hele to meter under jordoverflaten. Når den gjør sitt fornødende (bæsjer) er denne avføringen fantastisk bearbeidet jord hvor næringsstoffene har blitt tilgjengelig for planter. Denne jorda inneholder mer næringsstoffer enn den jorda som er rundt. Helt opp mot 25 tonn jord per dekar kan passere fordøyelseskanalen til en meitemark i året. Da sier det seg selv hvor viktig den er for jorda og plantene. Omdanning av organisk materiale i jorda skjer ved hjelp av både meitemark og mikroorganismer. Meitemarken lever med andre ord i et tett samspill med mikroorganismer, sopp og planter. 

Hvis du vil ha en sunn og flott hage er det altså en fordel at meitemarken trives. Så hvordan legger vi til rette for det? Det sies at kløvereng og vekstskifte gir flere meitemark. Også burde du droppe kunstgjødsel og heller gjødsle med egen kompost og organisk materiale. Plantedekke er også bra for meitemarken både som næring og for å gi mere stabil temperatur og fuktighet nær jordoverflata. Flest meitemarker er det der det drives økologisk, jorda ikke pløyes så ofte og der det er jevn og god tilgang på planterester. Unngå for høye mengder med husdyrgjødsel av gangen. Dette kan være giftig for meitemarken.                    

Hva er så konklusjonen av denne teksten? Ikke lær barna dine å dele meitemarker i to. Lær dem heller om den utrolig viktige jobben meitemarken gjør. Mange syns at meitemarken er ekkel, men det syns absolutt ikke jeg. Jeg syns den er en spennende liten skapning som er mye mer kompleks og viktig enn mange er klar over. Og som vi ikke skal ta forgitt. Den kan minne oss på at selv de minste organismene på jordkloden har stor verdi. Og at alt levende er avhengig av hverandre, uansett hvor store eller små vi er. Derfor skriver jeg denne hyllesten. 

Skål for meitemarken.

1 kommentar:

  1. Skål!
    Her er vi alle fasinert av makkene, og Lillebror har redningsaksjoner når det har regnet.

    SvarSlett