fredag 17. oktober 2014

Kjøsterudjuvet, Vakkertjern, et krøllete tre (og en elg...?)

For ca to uker siden var jeg og Kaan så heldige at vi hadde fri en skyfri høstdag. Solen skinte og trærne gnistret i røde, gule og oransje farger. Vi bestemte oss for å gå til Vakkertjern. Dette er et tjern som ligger sør i Finnemarka, ikke så langt unna Drammen.
Vi pakket sekken med pølser, kvikklunsj og vann og gikk av gårde. Vi bestemte oss for å ta turen gjennom Kjøsterudjuvet og det er jeg veldig glad for at vi gjorde.

Kaan klatrer i fjellveggen.
 
 

Dette er et 10 000 år gammelt juv som strekker seg fra Kjøsterudbekken og opp til Gamledammen.
Det er 1300 meter langt og noen steder er fjellveggene opp til 50 meter høye.
Selv om jeg har bodd i Drammen i noen år nå hadde jeg aldri vært der før. Å gå gjennom juvet var en spennende og annerledes naturopplevelse.
De høye fjellveggene ruvet over oss og hadde vakre konturer i forskjellige former, skapt av naturen selv. Rundt om kring lå steiner i alle mulige forskjellige størrelser. Noen var mosekledde og andre glatte som et nyvasket kjøpesentergulv..
Noen steder hadde Drammen turistforeing ordnet det slik at det ble lettere og ferdes der for turgåere. Som for eksempel to stiger vi måtte klatre opp ved hjelp av et tau, eller en stokk som var plassert over et ekstra vått område.
Veggene var såpass høye at det ikke slapp noe særlig sol ned i juvet. Så da vi endelig klatret opp den siste stigningen og kom frem til Gamledammen var det deilig å sette seg ved vannkanten med sola i ansiktet og spise rundstykker med peanøttsmør.
Etter at vi hadde hvilt oss litt ved dammen gikk vi videre mot Vakkertjern. Dette landskapet var veldig annerledes enn Kjøsterudjuvet, men også spennende og fint. Vi gikk forbi trær, myrer og lyng som høsten hadde farget med de kjente, men flyktige fargene sine.


Vi fant blåbær i oktober! Nam, nam.

Vakkertjern. Der var det veldig vakkert!
 
Å gå i skogen en høstdag når det er sol er noe helt spesielt. For det er ikke så lenge det er så fint som akkurat i starten av oktober. Når november kommer, regnet setter inn og trærne mister bladene sine forsvinner den fargesprakende vakre høsten. Derfor er jeg så utrolig glad for at vi fikk til denne turen. Den varte i hele 7 timer. Og på slutten var jeg veldig sliten, stiv i beina, og veldig lykkelig. 

Det eneste som var litt skuffende var at vi ikke så en elg. Jeg går ofte i skogen, men har omtrent aldri møtt en. Jeg drømmer om å møte en stor elg med stort gevir. Sånne som man kan se i Nord-Sverige. Når jeg møter dette digre dyret skal jeg ta bilde av ham, ramme det inn og henge det over peisen... Elgen med geviret. Det hadde vært noe. Hvis noen av mine kjære lesere noen gang har møtt en elg så fortell meg gjerne om det.

Og helt til slutt. Vi traff ingen elg, men vi fant et krøllete tre. Her er Kaan og treet:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar